| Käännös | |
|---|---|
| Substantiivit | |
| 1. | интерферон {m} (interferon) |
| Monikko | interferonit | Genetiivi | interferonin |
| Monikon genetiivi | interferonien | Partitiivi | interferonia |
| Monikon partitiivi | interferoneja | Inessiivi | interferonissa |
| Monikon inessiivi | interferoneissa | Elatiivi | interferonista |
| Monikon elatiivi | interferoneista | Illatiivi | interferoniin |
| Monikon illatiivi | interferoneihin | Adessiivi | interferonilla |
| Monikon adessiivi | interferoneilla | Ablatiivi | interferonilta |
| Monikon ablatiivi | interferoneilta | Allatiivi | interferonille |
| Monikon allatiivi | interferoneille | Essiivi | interferonina |
| Monikon essiivi | interferoneina | Translatiivi | interferoniksi |
| Monikon translatiivi | interferoneiksi | Monikon instruktiivi | interferonein |
| Abessiivi | interferonitta | Monikon abessiivi | interferoneitta |
| Monikon akkusatiivi | interferonit |